Bakrunn

Etter noe tids vurdering og fundering er jeg nå klar for å dra ut på et lite eventyr i form av en seiltur fra Thailand til Spania vinteren 2005.

Her vil det dukke opp diverse mer eller mindre velfunderte ytringer fra meg og resten av mannskapet. Kanskje slår vi til med et bilde eller to også.



Min lille blogg

Jah! Så var vi omsider i Ghalib i Egypt. "The Place to be" ifølge oppdaterte kilder på internett. Kildene viser seg å være litt forut for sin tid - vi er gjestende båt nummer tre siden de åpnet sin virksomhet som internasjonal gjestehavn. Dette er helt klart stedet å være - i 2008 eller deromkring! Litt bakvendtland er det, men de får det nok til med litt øvelse. Dessuten er det langt fra den verste innsjekkingsprosedyren vi har opplevd hittil. Nattevaktene, hele seks stykker av dem, kom snublende ut på kaia med hver sin VHF idet vi la til kai utenfor vaktstua. Den ene hutret verre enn den andre gjespet. Gjespingen forklarte i alle fall hvorfor ingen hadde svart på anropene våre mens vi var på vei inn. Det var sikkerhetsklarering, edsavleggelse på at vi hadde oppgitt alt elektrisk utstyr ombord, grundig inspeksjon av tollere som viste seg å ikke være tollere fordi de ordentlige tollerne måtte tilkalles fra flyplassen. Og så videre. Vi måtte blant annet gjennom en sikkerhetssjekk “ála flyplass” der Roger måttestrippe nesten helt før de trodde på at han ikke hadde noe farlig på seg. Scanneren sluttet aldri å pipe når han gikk gjennom.

Det viser seg at alt rundt oss, inklusive marina, hoteller, leiligheter, butikker, ja til og med flyplassen, bygges av en riking fra Kuwait! Han eier 10 kvadratkilometer langs kysten her og kan vel regnes som en tung investor.

Turen fra Eritrea har stort sett gått rolig for seg uten de store viderverdighetene, mens Eritrea var en historie for seg selv. Maken til fattigdom har vi fortsatt til gode å se. Og godt er det! Landet, og spesielt havnebyen Massawa, bærer fortsatt kraftig preg av krigen med Etiopia til tross for at det er snart femten år siden de siste trefningene. Befolkningen virker resignert og alt skjer i sakte fart. En plankebit er verd sin vekt i gull, og har du et bølgeblikkflak på taket er du konge!

Oppholdet i Massawa begynte med at vi subbet bunnen på vei inn i havnebassenget! Ingen advarsler eller retningslinjer å følge fra "Port Control", selv om det viste seg at det var en grunne på under halvmeteren over store deler av indre havn! Vi fikk droppet anker og tatt oss en ankerdram før kaptein Hugo dro i land for å sjekke inn, mens mannskapet satt og tok seg et par pils og snakket om alt vi hadde å gjøre. Kapteinen kom altfor snart tilbake og kunne skryte av den smidigste innsjekken hittil! Vi pakket med oss litt dill og dall og dro i land for å gjøre nødvendige innkjøp samt sjekke mail og legge ut bilder. På vei inn til land tok vi en prat med et ektepar om bord på en hjemmelaget katamaran. Hyggelige folk! På vei derifra fikk vi litt problemer. Startsnora på vår kjære Johnson sa takk for seg… Paret fra kat’en kom oss til unnsetning, og lot oss låne sin dingy inntil videre. Det skulle vise seg å være svært så heldig!

Etter en vellykket ilandstigning fant vi frem til den nettcaféen vi var blitt anbefalt. Der var linjene, om mulig, enda verre enn i Oman. Bildene var med andre ord bare å glemme. Det er forresten alltid like gøy å sjekke mail første gang i ny havn. Vi finner en dertil egnet nettcafé og setter oss ned ved hver vår PC. Deretter er det høytlesning av mail fra gamlelandet på kryss og tvers i lokalet, mens lokalbefolkningen lurer på hva i all verden det er som skjer.

Etter en stund ruslet Hugo og Roger avgårde for å finne et vannhull, mens Eskild ble sittende litt til i embeds medfør. Etterhvert gjenforenes alle på uteserveringen på Africa Hotel. Et høl, men de hadde pils! Og fluer!! Pilsen smakte, som det meste annet i Eritrea, sand! Vi bikket nedpå et par stykker, sånn for væskebalansens skyld, og ruslet videre for å finne Supermarkedet! På vei dit klarte Hugo mesterstykket å dra damer ved hjelp av Norsk Leverpostei! (Takk Hanne!!) Supermarkedet viste seg å være et hull i veggen, med dårligere utvalg enn en 7 Eleven-butikk hjemme i Norge. Vi prøvde å finne et bedre, men de var på samme nivå alle sammen. Triste greier. Vi kjøpte litt frukt, som vi måtte kaste dagen etter, noe hermetikk og en del vann før vi sleit oss tilbake til havna. Der kom den innlånte dinghyen til sin rett. Med akkurat passe mye bølger og litt varer ombord kunne det fort endt i katastrofe med Hildrings lille røde.

Vel ombord fikk vi, etter mye om og men, byttet startsnora. Blant annet lo vi så hele havna må ha trodd vi drev med helt andre ting enn vi faktisk holdt på med, men ny startsnor ble det! Etter en dusj og bytte til nesten helt rene klær var vi klare for en bytur! Den ender faktisk blant høydepunktene fra Eritrea. Sammen med turen til hovedstaden Asmara dagen etter. Vi fikk plutselig beskjed om at vi måtte dit for å få tatt ut penger, så da var det bare å kaste seg i en taxi. PC'n hadde vi med oss, men kameraet lå dessverre i båten så det ble dårlig med bilder fra hovedstaden. Vi får eller reise tilbake en gang det passer seg sånn. Asmara kunne faktisk friste til gjentagelse, selv om vi bare var der i noen timer. Kjøreturen fra Massawa til Asmara var drøye elleve mil med trollstiveier! Innimellom dukket det opp landsbyer som klorte seg fast i fjellsidene, og hver eneste en hadde sin egen kirke. Akkurat som i Norge, med andre ord. Taxisjåføren vår, utstyrt med kofte(!) for anledningen, kastet til stadighet penger ut av vinduet. Til munkene, forklarte han. Kofta forklarte han med at Asmara lå på høyfjellet, hvilket den faktisk gjør (ca 2400moh), men temperaturen var fortsatt langt over en varm sommerdag i Norge. I Asmara var Eritreas bakgrunn som italiensk koloni ganske merkbar. Ikke minst var bilparken italienskpreget. Kjøreskolebilene var faktisk gode, gamle Fiat 600!

Tilbake i båten prøvde vi å manne oss opp til en tur på byen, men vi sluknet i tur og orden. Det var nok sikkert like greit.

Søndagen var vi tidlig i gang for å få sjekket ut og kommet oss avgårde. Dagen i forveien hadde vi levert fem tomme dieselkanner til en lokal helt som lovet oss å skaffe diesel. Å skaffe diesel på vanlig vis var nemlig kul umulig. Like vrient som å få tak i kontantkort for å ringe utlandet. Det er bare et år siden de fikk GSM-nett i det hele tatt, og å ringe utlandet er forbudt! Men det var den dieselen: Byen var så godt som tom for drivstoff, og det lille som de hadde måtte man ha rasjoneringskort for å få kjøpt! Vår lokale smågangster fikk i alle fall skaffet oss seksti liter rasjonert diesel, og Hugo og Eskild labbet i vei for å hente de fulle kannene. Stålsatt som de var for en heftig tur fra den strengt bevoktede porten inn til havna ble de lenger og lenger i maska etterhvert som de ble geleidet lenger og lenger inn i slummen før de endelig ble overrakt dieselkannene. Returen var grusom! Massawa er faktisk et av de varmeste stedene på jorda (kilde: CapLex!), og til alt overmål klaget en av tollerne på varmen litt senere samme dag!

I havna traff vi igjen Mannfred fra tunfiskmiddagen i Salalah. Han fortalte, lett sjokkert, at han hadde fått flere spørsmål fra unge jenter om han kunne ta dem med videre i båten sin. (Mannfred er 60 år og godt gift.) Vi kunne fortelle at det samme hadde skjedd oss opptil flere ganger. Grunnen er rett og slett at eritreerne faktisk ikke har lov til å forlate landet. Etter en hyggelig prat med vår venn tyskeren var det på tide å kaste loss og gi seg det beryktede Rødehavet i vold igjen. Som alltid var det godt å komme seg utpå!

De to første dagene hadde vi god vind og raste nordover på en fin slør, men hvor lenge var Adam i paradis? Vinden dreide ubønnhørlig mot nord, og onsdag morgen hadde vi det lille som var av vind rett i nesa. Det ble motring i et par dager, med stadige avbrudd på grunn av svært så upassende motorstans. Det virket som motoren ikke fikk nok drivstoff, til tross for nytt filter og stadige forsøk med forskjellige slanger og nipler på vei fra tanken til motoren.

Mens vi gikk for motor hadde vi verdens sløveste dager. Vi fisket litt, og fikk blant annet en søt liten tunfisk som passet fint som middag for tre. Vi hadde også en Dorrado på kroken, men den klarte å snike seg unna stekepanna. Hele gjengen satt til tider med nesa i hver sin bok, avbrutt av dusjing på dekk, ett og annet måltid og skruing og fundering i forbindelse med det evinnelige motorproblemet. Torsdagskvelden fant endelig Hugo, hvem andre, ut av problemet. Dieselfilteret til hjelpemotoren fungerte også som grovfilter for hovedmotoren! Det var godt å få motoren i orden før vinden satte inn. Og før Suezkanalen, ikke minst!

Den natten blåste det opp, og vi hadde liten kuling rett i nesa til vi var fremme i Ghalib! Underveis ser vi et eksempel på en liten detalj i kartene over Rødehavet. Omtrent hvert eneste rev er merket med selve revet - og et skipsvrak. På mandag kan vi ringe Kartverket og komme med en oppdatering: På et rev rett utenfor kysten av Egypt ligger en megayacht i 100-fotsklassen på tørt land! Et imponerende syn! I innseilingen til Ghalib ser vi faktisk enda en båt liggende på tørt land.

Småslitne, men glade for å være i havn, lar vi oss faktisk sjarmere av alle unnskyldningene for den omstendelige innsjekkingsprosessen. De som jobber i havna gjør alt de kan for å gjøre oss fornøyde, så det kunne absolutt vært verre! Her finnes ikke engang en lokal helt som absolutt skal vise oss byen og veksle dollar og skru oss for penger på alt sammen. Dessuten ligger vi ved kai for første gang siden Galle! Og vi har landstrøm! Og vannet kommer faktisk ombord til oss via en slange! Selvfølgeligheter i Norge, men en fjern drøm på turen vi har bak oss! Det eneste som mangler nå er et "vannhull"...

Søndag eller mandag setter vi kursen mot Suez. Vi regner med et par dager opp dit hvis vinden er med oss. Suez-kanalen tar et par dager til, og så er det klart for Middelhavet. Vi skal ikke gå nærmere inn på værmeldingene her, men det ser ikke så veldig bra ut...


Har du gått glipp av tidligere reisebrev, så finner du dem på http://eskild.net/blog/
Opplasting av bilder er et problem med de linjene vi får tilgang til her nede. Denne gangen har vi imidlertid en utskremt medarbeider på vei til Madrid for å laste opp nye bilder. Du finner dem på http://hildring.traagstad.com når han er ferdig. Han lovet dyrt og hellig å få gjort det i løpet av mandagen.

Takk for mange hyggelige tilbakemeldinger! Vi setter stor pris på dem!


Mvh, Hugo, Roger og Eskild.


10 Kommentarer:

Anonymous Anonym skrev...

Det er ein rein fornøyelse å lese sida dokka. Av og til skulla eg ha likt å vera floge på veggen.
På Sunnmøre har me nok av både vattten og olje rett ut for døra, så det er i grunnen godt at "ungdomane" i dag får sjå korleis det kanskje har vore ein gong i tida, også i det kalde nord.
Kos dokke vidare og gled med til neste "brev" Klem til Eskild! Helsing "Gamle-tante" Mette

10:08 AM  
Anonymous Anonym skrev...

Hei Eskild
Det er godt å se at du har strååålende! :)
Det er som en eventyr å lese alt dere har vært gjenom.

Kos dere.

Klem
Sara

10:03 PM  
Anonymous Anonym skrev...

Fortsatt morro å følge med dere. Fortsatt god tur !

-Sindre-

1:04 PM  
Anonymous Anonym skrev...

Hei !!

En hilsen til Dere alle fra Hugos (Brann) venn i Vest. God tur videre kos Dere !!

Bredn

7:15 PM  
Anonymous Anonym skrev...

... Hils "Geo Baltic" blå og hvit skip som jobber med seismic utenfor Suez (havn) :-)

Bredn

7:18 PM  
Anonymous Anonym skrev...

Halloisen Eskild !
Fortsatt kjekt med reisebrevene og bildene. Her i Ålebyen har forkjølelse og influensaen inntatt byen og nå også rammet meg, hangler meg gjennom arbeidsdagen....Ellers ser vi nå frem til Ålesund nye storstue, Color Line Stadion skal åpne den 16.04. Du har vel kommet hjem til den tid, så dersom du føler behov for å reise mere og da til Ålesund, så hadde jo det vært kjekt. Begynner også nå å sysle med tanken på motorsykkel....skal tro om d blir en Honda CBF 600 ? Jaja vi får se...Kan ringe deg igjen til helgen, ha det fint så lenge, host---hark.....Hilsen Stig

3:09 PM  
Anonymous Anonym skrev...

Heisann Eskild!
Artig å lese innleggene dine!! Tror nok opplevelsesfaktoren er høyere der du er enn her...Intet nytt å rapportere om fra storbyen! Kos deg videre, jeg sender deg mailadressa mi for å få reisebrev.
Klem fra Kristin

4:30 PM  
Anonymous Solveig og Tore skrev...

Hils Svein Huga fra familien i Arendal. Vi skal følge med dere.
Har flere kjente på seilas verden rundt.

9:01 PM  
Anonymous Anonym skrev...

Hei Svein Hugo og takk for sist (puben i Oslo for noen ar sia?) !!!
Ser at du e pa seiling i Rodehavet,katti kommer du over til the Carribean?
Ha en fortsatt god tur,alle sammen! XOXO,
Elisabeth Sand Yanez

10:06 PM  
Anonymous Anonym skrev...

Hei reisende
No har dok det vel koselig? Vil bare ønske dokker en flott tur videre, artig å lese brevene,selv om det nå er noen dager sia siste brev.Vi sitt no her oppe i snykov.Forresten Roger, no treng vi dæ på loftet,siste innspurt:)
Hilse til Roger og Svein Hugo.
Hilsen Sissel og Åge

5:58 PM  

Legg inn en kommentar

<< Tilbake til Bloggen


© 1998 - 2001 Eskild