From: Jon Berger
Sent: 26. mars 2001
Subject: Sandnes i motlys

Sandes, dere. For et sted. Det ligger en liten by i enden av en fjordtarm der på den delen av vestlandet ingen turister noengang finner pittoresk nok til å dra frem kameraet. Der ligger altså dette stedet, et slags Drammen for Stavanger, og så definitivt preget av at storhetstiden nok var den gang nordmenn flest gikk mann av huse for å se Hjallis prestere en 10.000 meter på tider handicaputøvere i disse dager bare ler av.

Nok om det.

Her ligger altså Coretreks hovedkvarter, og følgelig drar man altså avgårde for å besøke opphavet. Selv om det jo ikke var HELT lett da. Man ankommer Sola flyplass og finner en taxi. "Til Sandnes!"... (ikke ofte i livet man kan komme med slike kommentarer!)..... "Jammen, der ekje eg kjent, altså!"..... Jammen, herregud-da-mann, er'ke du sjåffør her'a? Ligger ikke Sandnes rett der borte? Kjør for faan!"

Joda, jeg fikk den eneste taxisjåføren i en by med 15.000 mennesker som altså IKKE er kjent i sin egen by. Etter en del surmulig om hvor jævla vanskelig det kan være å bestå kjentmannsprøven i en by med ETT veikryss, og forøvrig ligger dette ved brygga, du klarer vel å finne fjorden?, kom man frem. Sjåføren fikk ikke tips - firmaets regning eller ikke.

Skal ikke lalle avgårde med en masse svada om kontoret og folka, la oss oppsumere det omtrent slik:

  - Lekre lokaler
  - God mat i kantina
  - Dama på økonomikontoret var veldig søt!
  - Det var ikke utviklingssjefen....
  - Lært masse, men 3 dagers opphold kunne med fordel vært komprimert ned til 1 1/2.

Torsdag kveld, etter masse arbeid kommer man altså tilbake til hotellet (Quality Residence... haha, morsomt).... og hvem er det som underholder en torsdagskveld i Sandnes? Joda, Torrrrr Endresen! Huff, tenkte jeg, detta bli'kke bra, og det ble det heller ikke. Da "Cafe le Swing" kom for 4 gang som 5te ekstranummer kl. 02.30 tenkte jeg at NÅ er det like før jeg blir morder, men da var det heldigvis slutt. Rent forøvrig VAR det noen som ble slått ihjæl i Sandnes den kvelden, og jeg tenker hele tiden på at her har noen blitt drevet fra forstanden av Torrrrr og muligens finnes det en god del formildende omstendigheter på grunn av slikt... men men.

Hva har man ellers på slike steder? Rutebilstasjon, hvor en masse livstrette 14 åringer ikler seg ting som er så moteriktig at det må gjøre vondt bare å tenke på å kle det på seg. Men når man først har GJORT det, hvorfor henger man på en rutebilstasjon? Hvorfor tar man ikke bussen de 10 minuttene det er inn til Stavanger? På den andre siden av rutebilstasjonsplassen (whatever!) henger Volvo Amazon klubben... gutta det ikke finnes håp for. Gutta som finner gleden i en ny forgasser og nye pornofilmer på canal pluss, mens de i mørke av sine ikke så veldig dype sjeler nærer et evig hat til de som ikke er DERFRA, fundamentert i en grumsete tanke om at "vi" har stukket av med damene deres. Kanskje ikke så rart, men; forsøk med et bad, et minimum av manerer og vær edru EN dag i uka, så endrer det seg kanskje?

Morsomt å gå på restaurant der, forresten. Big Horn Steakhouse praktiserer tydligvis en "kjøttet er'ke trygt før det er stekt tvers igjennom og tilbake" doktrine, min såkalt blodige biff kunne du brukt som skolær og kameratens "medium well" så ut som noe far glemte i grillen.

I fjor.

Klok av skade aktet man derfor ikke å gjenta den kulinariske høytiden og den påfølgende dag gikk man til "Amigos", som var en "meksikansk" restaurant.

"Vi sitter oppe, vi"....

"Det går ikke..."

"Hvorfor det, det er da åpent der oppe...?"

"Jammen, jeg gidder ikke gå så langt!"

Kokken var engelsk, og hey!, det ble ikke noe tips der heller, gitt!

Sandnes anbefales IKKE som turistmål, men det er ihvertfall hyggelige mennesker der, og det er kort vei til Stavanger, og turen var iallefall vellykket. Nesten som å være i et slags utland!

Og været var pent!

Heisveis,

Jon