From: Jon Berger
Date: Mon, May 14, 2001
Subject: Trøndelag

Hei alle sammen.

Tilbake på kontoret etter en lang helg med planlegging og sosiale oppgaver. Slikt må til, og jeg tror vi er omtrent imål. Jeg ser at Siv smiler, Svigerfamilien ser lettet ut og det drar seg mot sommer! Her blir det bryllup!

Turen opp på torsdag kveld gikk på rekordfart.... 4 timer fra Oslo til Røros. Det er 35 mil. Det høres tregt ut, men det er stort sett møkkaveier fra Gardemoen til Koppang, og der "taper man fart". Med en gang man er på Koppang, derimot, har man lange tomme flater gjennom vel kultivert skog. Ettermiddagsol og veien helt for en selv... en kort konferanse med de andre turdeltagerene gjorde at man ble enig om en ny og alternativ fartsgrense gjennom Hedmark denne kvelden. 120 i snitt passet bra. Uansett, vel fremme og klar for store oppgaver dagen etter.

(Er fantastisk fornøyd med bilen... nå har den gått 4000 på 2 måneder, og har ikke hatt noen problemer i det hele tatt. Er det ikke normalt at man skal ha noen barnesykdommer da? Men til 350.000 forventer jeg faktisk kvalitet.)

Det er fryktelig mange detaljer i forbindelse med et bryllup vi "gutta" aldri tenker på. Jeg mener, valg av frisør? Kan vel ikke snakke på vegne av alle her, men jeg regner f.eks. med at både Stein og Eskild bryr seg like mye om det som det jeg gjør. Men slikt er viktig for jenter! Man skal snakke med fotograf, men blomster-tryne, baker, med hotell og restaurantsjef, med transportør, med presten og mange andre.

Dette med prest, forresten.... jeg hadde på forhånd bestemt meg for å være litt streng med vekommende. Jeg fryktet at vi kunne få en slik veik homo-faan, med fake Frogner "skarre-R" og "alle guds barn i flokk" mentalitet. Frykten viste seg i dette tilfellet å være ubegrunnet. Og takk skaper for det! Presten på Røros viser seg faktisk å være det som på Finnskogen i gamle dager het "Kønn og Pottit-prest", dvs. en saklig og "to the point" voksen fyr som dro igjennom seremonien kjapt og greit, "så leser jeg dette, og dersom dere ikke liker det, så er det leit for dere!", og etterpå en liten tale av variant "...og jeg håper dere har tenkt nøye igjennom dette og vil det, fordi jeg gidder ikke ha dere grinende på døra her om 2 år med masse mas om skilsmisse og slike ting!"..... glimrende fyr! Så da tror jeg det er iorden.

Så iløpet av lørdagen har bitene ramlet på plass. Nå er det egentlig bare å vente på at ting skal skje!

Lørdag dro vi til Trondheim. Sivs fetter skulle konfirmeres, så da var det stort familietrykk. Sivs fetter er forresten en av disse med 3 sett med foreldre og besteforeldre og dertil tilhørende familie. Det hjelper ikke at det er noen skilsmisser og slike ting på gang i disse dager heller. Merkelig stemning! Men vi skal ikke dvele for meget ved det. Uansett er det faktisk en utrolig fin kjøretur fra Røros til Trondheim, 15 mil gjennom vill natur, høye daler og dype "juv" (jeg vet ikke helt hva et slikt "juv" egentlig er, men jeg veit at naturen er full av de.)

Mens resten av landet badet i solskinn, var det selvfølgelig regn i Trondheim. Jeg vet ikke helt hvorfor Bergen har et rykte som et regnhøl, jeg bodde der i 3 år, og riktignok var det mere regn enn snø der om vinteren (gjør det egentlig noe?), men i det store og hele er det mye pent vær i Bergen. I Trondheim har jeg vært 4 ganger og det regner HVER gang! (KRB sjappa i Trondheim er forøvrig fantastisk morsom, Trond Magne, du bare MÅ ta en tur dit, rene pilgrimsferden for deg, vil jeg tro!). Det er forøvrig morsomt å spankulere gjennom Trondheim en lat lørdag ettermiddag .... så mye bartehår (og gjerne i kombinasjon med hvite sokker og gullring i øret!) er det skjelden man ser. Også så rart de snakker der! Folk ser rare ut og de snakker rart. Det er egentlig som å være i et slags utland. Og det verste er at de blir faan ikke forbanna om du sier det engang! De er stolte av å være "litt uttafor".

Med mitt eminente Oslo-mål og korte hår var det ikke fritt for at det ble mange "eeeee du Vålerenga fan, sjø?" i konfirmasjonen. Mitt meget bekreftende svar (og Enga-slipsnål! Man er for faan i fiendeland!) ble stort sett møtt med en blanding av rå latter og sympati. Bare vent svinepelser, en eller annen gang iløpet av min levetid kommer Enga til å svinedenge RKB på Lerkendal, og DA skal vi se hvordan det står til med de trønderske supporterhjerter. Medgangsupportere, alle mann.

Konfirmasjonen var forresten kjedelig. I kjerka ble vi utsatt for en drit tørr og møkkagørr prestedame som tydligvis hadde bestemt seg for å på egen hånd gjeninnføre katolisismen i Norge. Og det måtte skje på søndag, selvfølgelig. Jeg har vært på Yes konserter som har vært mindre pompøse. Kjell Bækkelund er direkte minimalistisk sammenlignet med det prestetrynet som var der. Masse "himmel og helvete" preik og det va'kke måte på. Da kjerkeklokkene ENDELIG (etter 2 timer!!!!) begynte å kime, og da en 5 åring foran meg i begeistret fryd over at det endelig var over, begynte å lalle "DING - DONG!" var det egentlig fantastisk beskrivende. Jeg lo godt inni meg (man er da dannet - og forøvrig så det ut som om jeg var den eneste mannen i kjerka som var istand til å klare den totale vanskelig pakka som består av å klare å få på seg en dress med matchende skjorte / slips, strøket, samt unngå hvite sokker og mokkasiner. Det venter en kjempefortjeneste for den herrefkonfeksjonist i Trondheim som tør å påta seg oppgaven med å kle opp disse herrene der!)

Middag på "Piersenteret".... koldtbord. Går det ikke ann å lage skikkelig mat istedenfor alt dette dillet? Mine evt. barns konfirmasjon skal ikke ha koldtbord. Unga liker det ikke, det blir bare gris og hva slags sted er det som forventer at gjestene skal spise dessert av samme tallerker og med samme bestikk man spise middag med? Jeg hadde kyllingrester og potetsalat overalt. Iskrem er'ke lekkert når det smaker grillkrydder og hvitløk! Hrmph!

Kjøretur hjem igår. 50 mil i ett strekk. Det holdt opp å være morsomt ved Rena, og da vi kom hjem var klokka 10. 5 1/2 time fra Trondheim til Oslo en søndag med mye tungtrafikk på veien står til "godt gjennomført". En av dere bilbøller slår det sikkert, men jeg er faan ikke sikker. Hvordan i all verden enkelte galinger finner det som en god og riktig aktivitet å sykle dette strekket for moro skyld er mere enn jeg skjønner.

Observasjon når man kjører gjennom Norge: Det er mange vanvittig flotte og vakre steder i dette landet jeg er sjeleglad jeg ikke bor på!

Observasjon 2 når man kjører gjennom Norge: I mai er det lammekidd som danser på jordene. Fårikålen er avlyst til høsten! Det går da ikke ann å spise sånne ting! Herregud så søte... hadde ikke trodd jeg skulle SI noe slikt, men helledussen da!

Fortsatt god mandag mine herrer!
Jon